Forskjellene på førstegangsvitnemålskvote og ordinær kvote

Grunnen til at man har forskjellige kvoter er at det skal være rettferdig når man søker studieplass. Slik at de som kommer rett fra videregående og de som har tatt opp fag som privatist skal ha like stor sjanse til å få studieplass. 50 % kommer inn på førstegangsvitnemål, og 50 % kommer inn på ordinær kvote.

Når man søker med førstegangsvitnemålskvote konkurrerer man med karaktersnitt samt realfag- og språkpoeng. Man får ikke tilleggspoeng, alderspoeng, nye fag eller fag man har forbedret etter videregående i denne kvoten. Hvis du derimot tar opp fag mens du går på videregående, blir dette tatt med i førstegangsvitnemålkvoten. Du er dermed i denne kvoten så lenge forbedringene av karakterene/fagene blir tatt i løpet av dine tre år på videregående og det kan derfor være lurt å ta opp fag som privatist mens man går på videregående. Du konkurrer i denne kvoten frem til året du fyller 21 år.

I ordinær kvote blir alderspoeng, tilleggspoeng for høyere utdanning, folkehøyskole eller militærtjeneste tatt med i beregningen din sammen med skolepoengene dine. Dette er altså de poengene du ikke får med på førstegangsvitnemålkvoten. Dette er den kvoten man søker på dersom man har tatt opp fag som privatist etter man har fullført videregående.

Samordna opptak vurderer hvilken kvote som er best for deg, og etter du har fylt 21 år tas du inn på den ordinære kvoten.